Matmerking

Noe av merkingen på matvarer er obligatorisk, som ingrediensliste og datostempling. Sunnhetsmerking, som Nøkkelhullet, er valgfritt.

eFORELESNING

Visste du at det er forskjell på best før-dato og siste holdbarhetsdag? Nøkkelhullet viser at en matvare er det sunneste valget i den aktuelle matvaregruppen. Det er forskjellige kriterier som må oppfylles for at ulike matvarer skal få Nøkkelhullet.

TEORI

Emballasjen til mat og drikke skal være merket med opplysninger som forteller deg det du trenger å vite om produktet. Merkingen skal være godt synlig og enkel å forstå. Teksten skal være på norsk, men andre språk kan brukes dersom de ligner norsk. Ord som ikke betyr det samme på norsk må oversettes.

Følgende opplysninger skal finnes på emballasjen:
  1. Navnet til produktet
  2. Vekt eller volum av produktet
  3. Ingrediensliste som forteller hvilke ingredienser matvaren inneholder. Ingrediensen som det er mest av, skal stå oppført først i listen. En oversikt over hva matvaren inneholder er for eksempel viktig for dem som har en matallergi eller -intoleranse. Det er frivillig å opplyse om næringsinnhold i en matvare, det vil si innholdet av energi, fett, proteiner, karbohydrater, kostfiber, vitaminer og mineraler. Påstander om at matvarer forebygger eller behandler sykdom er ulovlig. God merking skal gjøre det lettere for forbrukere å sammenligne produkter og ta sunne valg.
  4. Siste forbruksdag. Matvarer som er lett bedervelige, for eksempel kjøtt og kjøttprodukter, skal merkes med «Siste forbruksdag» og må oppbevares etter anvisingen på pakken. Datoen viser siste dag maten bør spises. Ved å lukte, se og smake litt på en matvare kan du enkelt finne ut av om den er dårlig. Produktet bør ikke spises hvis smaken, lukten, utseendet eller fargen er endret.
  5. Best før. Matvarer som ikke er lett bedervelige, skal merkes med «Best før ...». Produsentene garanterer at produktet har den tenkte smaken, lukten og fargen frem til «Best før»-datoen er passert. Det er som regel ikke farlig å spise produktet etter denne datoen, og man kan lukte og smake seg frem til om produktet er spiselig eller ikke. Melk og meieriprodukter er merket med en «Best før»-dato.
Andre merkeordninger
Nøkkelhullet

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har valgt nøkkelhullsmerking som merkeordning for sunnere matvarer. Nøkkelhullet symboliserer at en matvare er et sunnere alternativ sammenliknet med tilsvarende produkter i samme kategori.

Melk og meieriprodukter som er merket med Nøkkelhullet inneholder for eksempel mindre fett, mettet fett, sukker og salt enn tilsvarende produkter.

Brødskalaen

Brød kan kalles for grovbrød når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet.

Økologisk

Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon og produkter i Norge. Økologisk matproduksjon kjennetegnes ved minimal bruk av tilsettingsstoffer, god velferd for dyrene og ingen bruk av kjemiske sprøytemidler. Ø-merket og EU-logoen på økologisk mat garanterer for produksjonsmåten, men ikke for et bestemt næringsinnhold i produktene.

Nyt Norge

NYT NORGE er et informasjonsmerke for norsk mat. NYT NORGE skal gjøre det enkelt å velge norske matprodukter i butikken.Den skalgarantere bruk av norske råvarer. Kjøtt, egg og melk er alltid fra Norge. For sammensatte produkter er det tillatt med inntil 25 % ikke-norske ingredienser, eksempelvis salt, ris og sukker som vi ikke produserer her til lands. 

 

 

 

 

 

 

Faktaboks

Opplysninger som skal stå på emballasjen:

  • Navnet til produktet
  • Vekt eller volum av produktet
  • Ingrediensliste
  • Siste forbruksdag eller Best før-dato

Merkeordninger som skal gjøre det lettere for forbrukere å gjøre sunnere valg, er for eksempel:

  • Nøkkelhullet
  • Brødskalan

 Skriv ut Temaark og oppgaver for leksjonen

 

 

Oppgaver

Gratulerer!

Du fikk 0/0 rette.

Prøv igjen!

Du fikk 0/0 rette.

Fakta

Lærerveiledning

Kompetansemål for leksjonen

Hva er matmerking?

Matmerking er alle opplysninger som gis om et næringsmiddel, angitt på emballasje, etiketter med mer, som følger eller henviser til næringsmiddelet, defineres som merking og må følge forskriften om merking av næringsmidler.

Det reguleres av Forskrift om merking av næringsmidler fra 1993, sist endret i 2011. Forskriften har som formål å sikre forbrukerne nok og korrekt informasjon om næringsmiddelets art, sammensetning og egenskaper.

All mat og drikke som blir solgt innpakket i Norge skal være merket med informasjon om produktet. Merkingen skal være lett synlig og enkel å forstå.

Produkter som ikke er pakket inn, for eksempel frukt, skal merkes med opprinnelsesland og betjeningen skal kunne svare på spørsmål om produktet.

Følgende opplysninger skal finnes på emballasjen

1. Varenavn/ Varebetegnelse: Navnet skal fortelle hva slags matvarer produktet inneholder, og skal ikke vanligvis erstattes med et varenavn, merkenavn eller oppdiktet navn.

2. Ingrediensliste: Listen over ingrediensene, der det det er mest av skal stå først. Om en matvare er sammensatt av flere ingredienser, må de alle føres opp.

3. Vekt eller volum av matvaren: Matvaren skal merkes med vekten/volumet som den hadde ved produksjon. Vekten av emballasje, etiketter eller lignende skal ikke regnes med. Mat som er i flytende form, skal merkes med volum, for eksempel1 liter og andre matvarer med vekt, for eksempel 1 kg.

4. Holdbarhet: Matvarer som er lett bedervelig skal merkes med «siste forbruksdag» og må oppbevares etter anvisingen på pakken. For å vite om en matvare er dårlig, er det beste du kan gjøre å lukte, se på og smake. Er smaken, lukten eller utseendet/fargen endret bør den ikke spises.

Matvarer som ikke er lett bedervelige, skal merkes med "Best før ...". Etter at datoen er passert kan kvaliteten være dårligere, ved at aroma, farge og smaksopplevelsen blir dårligere.

5. Anbefalt oppbevaring av matvarer som er merket med ”siste forbruksdag” skal alltid være påført emballasjen. Disse matvarene er følsomme for temperaturendringer og det er viktig at de blir oppbevart ved riktig temperatur – både i butikken og hjemme.

Også matvarer som er merket med ”best før”-dato har ofte informasjon om oppbevaring. Dette gjelder for eksempel kjølevarer og frysevarer. Butikken har plikt til å oppbevare disse ved den temperaturen som er ført opp på pakken.

Dypfryste varer skal merkes med ordet ”dypfryst”. Unntaket er spiseis. Dypfryste matvarer, unntatt spiseis, skal merkes med "Bør ikke fryses på nytt etter opptining".

6. Navn, firmanavn og opprinnelsessted/land: Alle næringsmidler skal merkes med navn og adresse til den som har enten laget, pakket eller forhandlet matvaren. Telefonnummer i Norge kan også være tilstrekkelig.

7. Bruksanvisning kreves om det er nødvendig opplysning for å kunne bruke matvaren på en hensiktsmessig måte. For eksempel tenger noen matvarer å tynnes ut.

8. Alkoholinnhold for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol skal alltid merkes. Den angis med høyst en desimal, etterfulgt av symbolet "% vol", betegnelsen "alkohol" eller at forkortelsen "alk" settes foran.

Tilsetningsstoffer skal være ført opp på ingredienslisten med klassebetegnelse som forteller hvorfor tilsetningsstoffet er brukt som for eksempel konserveringsmiddel.

Etter klassebetegnelse av tilsetningsstoffer, skal navnet eller E-nummeret for tilsetningsstoffet stå. Stoffene har en europeisk kode, et E-nummer, som brukes for å forenkle merkingen av matvaren.

Mer om tilsetningsstoffer http://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/#tabs-1-2-anchor

Inneholder matvaren søtningsmiddel må det opplyses om dette. Om matvaren inneholder mer enn 10 % sukkeralkohol (sorbitol, xylitol og liknende), skal det stå ”kan virke avførende ved stort inntak”. Finnes det aspartam i matvaren skal den merkes med ”inneholder en fenylalaninkilde”. Mennesker med den sjeldne sykdommen Føllings sykdom (PKU) tåler ikke dette. Aromastoff skal føres opp med eget navn eller som aroma/aromastoff.

Det er frivillig å opplyse om næringsinnhold. Næringsdeklarasjon gir informasjon om hvor mye energi, fett, protein, karbohydrat, kostfiber, vitaminer og mineraler det er i matvaren.

Andre merkeordninger:

Nøkkelhullsmerking

Nøkkelhullet skal være et sunnere alternativ med mindre fett, salt og sukker og mer fiber enn tilsvarende produkter.

På ferdigpakkede matvarer hvor Nøkkelhullsmerket er brukt, skal varene også merkes med en næringsdeklarasjon. Dette gjør at forbrukerne enkelt kan sjekke innholdet av næringsstoffer i produktet. Frukt, bær, grønnsaker, fisk og sjømat er unntatt fra dette kravet.

NHO Mat og Drikke og Baker- og Konditorbransjens Landsforening utarbeidet i samarbeid med Forbrukerrådet, Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet Brødskalaen som en merkeordning for mel- og bakeribransjen i 2006. Merkeordningen er frivillig.

Brødskalaen

Merkingen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet.

Fint brød: 0-25% sammalt mel eller hele korn

Halvgrovt brød: 25-50% sammalt mel eller hele korn

Grovt brød: 50-75% sammalt mel eller hele korn

Ekstra grovt brød: 75-100% sammalt mel eller hele korn

For å finne ut hvor grov brødoppskriften din er, kan du bruke brødskala-kalkulatoren til Opplysningskontoret for brød og korn.

Økologisk

Økologisk mat kjennetegnes av minimal bruk av tilsetningsstoffer, god velferd for husdyrene og ingen bruk av kjemiske sprøytemidler. Ø-merket og EU-logoen på økologisk mat garanterer for produksjonsmåten, men ikke for et bestemt næringsinnhold i produktene.

Fairtrade

Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Med mer rettferdige handelsbetingelser kan bønder og arbeidere selv bekjempe fattigdom.

 NYT NORGE

Er et informasjonsmerke for norsk mat. NYT NORGE skal gjøre det enkelt norske matprodukter i butikken. Den skal garantere bruk av norske råvarer. Kjøtt, egg og melk skal alltid være fra Norge. For sammensatte produkter er det tillatt med inntil 25 % ikke-norske ingredienser, eksempelvis salt, ris og sukker som vi ikke produserer her til lands.

 

Les mer