Økologisk egg og fjørfeØkologisk hønsehold skiller seg betydelig fra konvensjonell produksjon, spesielt i forhold til burproduksjon, både når det gjelder fôr, bygninger og stell. Nedenfor er det satt opp et utdrag av reglene for økologisk landbruksproduksjon som har direkte betydning for fôring og stell av høner i økologisk produksjon.
Debio er kontroll- og godkjenningsinstansen for økologisk produksjon i Norge. For en fullstendig oversikt over Debio-reglene henvises til «Regler for økologisk landbruksproduksjon 2001». Reglene finnes også på Debio sin hjemmeside: www.debio.no.
Utdrag fra regelverket:
• Fjørfe skal holdes frittgående og ikke i bur.
• Fjørfe skal ha tilgang til luftegård / uteareal i deler av døgnet gjennom hele året når vær- og føreforhold tilllater det.
• Fjørfe skal ha tilgang på sandbad / strø som skal utgjøre minst 1/3 av det totale minstekrav til inneareal. Høns skal ha tilgang på vaglepinne, minst 18 cm vaglepinne per verpehøne. Her er det en overgangsperiode for eksisterende bygninger fram til 01.01.2011.
• Fjørfehus skal være opplyst av dagslys. Daglengden kan ikke forlenges med kunstig belysning til mer enn 16 timer.
• Det skal være luker til utearealet. Lukeåpningene skal ha en samlet lengde på minst 4 meter per 100m². Her er det en overgangsperiode for eksisterende bygninger fram til 01.01.2011.
• Maksimalt 20% andel av ikke-økologisk fôr er tillatt på årsbasis, regnet i energi-innhold. Et fremtidig krav om 100% økologisk fôr må påregnes.
• Fôrplanen skal inneholde grovfôr året rundt (strøhalm ikke medregnet).
• Fôrmidler, ingredienser og tilsetninger som er genmodifisert, syntetisk fremstilt eller lignende er ikke tillatt.
• Nebbtrimming og kamklipping er ikke tillatt.
• Karenstid, tidsrommet fra økologisk drift starter til besetningen kan godkjennes som økologisk, er 6 uker for egg.
• Mellom hvert innsett skal husdyrrommet rengjøres.
• Annethvert år skal utearealet ha en hvileperiode på ett år.
• Største flokkstørrelse for verpehøns er 3000 høner.
• Minste tilgjengelige inneareal er 6 verpehøner per m².
• Minste tilgjengelige uteareal er 4m² per verpehøne. Her er det en overgangsperiode for eksisterende bygninger frem til 01.01.2011 med krav om minst 2,5 m² per verpehøne.
• Utearealet på 4 m2 per høne kan deles opp slik at det aktive utearealet (som brukes det aktuelle året) er på 2 m² per høne.
• Transporttiden av dyr skal ikke være lenger enn 6 timer totalt.
Utfordringer
I all økologisk produksjon er det en målsetning om selvforsyning av fôr på gården og kun bruk av økologiske fôrmidler. Fôr til økologisk eggproduksjon i dag er hovedsakelig basert på fullfôr som produseres med betydelige andeler importerte økologiske fôrvarer. Et driftssystem hvor for eksempel egenprodusert økologisk korn blir brukt i eggproduksjonen sammen med et konsentrat vil i denne sammenheng være interessant.
Utforming av inne-, uteareal og lukene ut er viktig for å få hønen til å bruke inne- og utearealet godt. Høner ønsker ikke å gå ut på en åpen flate. For å få dyrene til å spre seg på utearealet bør det være trær eller busker som gir ly og skygge, eventuelt andre gjenstander på utearealet som gir hønene en følelse av ly. Det er også viktig at åpningene ut bygges slik at man unngår sterk trekk i åpningene.
Per i dag finnes det ingen rase som er spesielt avlet for å fungere godt i et økologisk produksjonssystem Egenskaper som god fjærdrakt, evne til stort fôropptak, samt å verpe på lavkonsentrert fôr med høyt trevleinnhold vil være noen ønskelige egenskaper til ei høne i et økologisk driftsopplegg.
I Danmark viste statistikk fra 2000 at dødeligheten var ca. 16% i frittgående og økologiske besetninger, noe som ligger 3-4 ganger høyere enn for bursystemer. God dyrevelferd er et fundament i økologisk produksjon, og problemer med stor dødelighet er ikke akseptabelt i et godt økologisk driftssystem. Variasjonene mellom flokker og innsett blir videre sagt å være stor. Det er et stort behov for videre utviklingsarbeid for å få til gode og akseptable driftssystemer.
God helse er avgjørende for både god dyrevelferd og god økonomi. Høner som går ute er i utgangspunktet utsatt for spesielle risikoer, som for eksempel salmonella. Det har imidlertid hittil ikke vist seg å være flere tilfeller av salmonella i økologiske besetninger enn i konvensjonelle besetninger, men tallmaterialet er foreløpig for lite til å kunne si noe sikkert.
I Norge var det i 2000 registrert vel 24 000 økologiske verpehøner, disse produserer under 1% av eggene som blir omsatt i Norge. Produksjonen er per i dag av liten omfang og det er lite praktisk erfaring med økologisk eggproduksjon i Norge. Det er mange problemstillinger i økologisk eggproduksjon og behovet er stort for utviklingsarbeid for å få til gode driftssystem med tanke på miljø, dyrehelse, dyrevelferd og lønnsomhet.
|