0

Hva får du lære i mat og helse-faget?

Mange tror at faget mat og helse bare handler om å lage mat, men det er ganske mye mer enn det. Likevel er det viktig å huske på at mat og helse er et praktisk fag, og at matlaging selvsagt er det aller viktigste! Du får lære om alt fra hva du bør spise for å bli bedre i idrett – til å lage mat som eksploderer av smaker i munnen din!

Hva får du lære i mat og helse-faget?

Mat og helse er det mest populære faget på skolen. På skolekjøkkenet får du kose deg og lage mat sammen med de andre i klassen. Forhåpentlig får du lage nye retter og smake ting du aldri har prøvd før. Du får til og med lov til å finne opp dine egne retter! Ha et åpent sinn og våg å eksperimentere litt med nye smaker! Kanskje klarer du i løpet av dette året å finne opp en helt ny oppskrift, som blir en suksess?

I læreplanen står alle målene for hva du skal kunne på slutten av dette året med mat og helse. Målene er omfattende og blir derfor delt inn i mindre og mer konkrete mål, som du skal arbeide med i timene.

Målene i læreplanen er delt inn i tre hovedområder: mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Se godt på de fargede feltene nedenfor og få en oversikt over alt boka inneholder.

Mat og livsstil

  • Kjøkkenet som arbeidsplass
  • Mat for glede og god helse
  • Mat, identitet og politikk
  • Smakssansen
  • Korn er basismat
  • Måltidsrytme og næringsberegning
  • Mat og energi
  • Mat og helse videre i livet

Mat og forbruk

  • Vi tar vare på maten
  • Bærekraftig mat
  • Hva inneholder maten?
  • Hvor lenge holder maten seg?
  • God mat av rester
  • Mat fra landbruket
  • Fiskerinasjonen Norge
  • Mat, sesonger og årstider

Mat og kultur

  • Mat og kultur
  • Norsk tradisjonsmat
  • Måltidet, en verdi å ta vare på
  • Maten og forbrukersamfunnet
  • Mat som tradisjonsbærer
  • Å være vertskap
  • Mat og minoriteter
  • Maten i verden
  • Spiselige gaver

Vurdering i faget

Selv om du også skal lære en del teori i dette faget, er det du gjør og viser på kjøkkenet, det aller viktigste. Når du arbeider på kjøkkenet, vil læreren din blant annet vurdere i hvilken grad du

  • viser riktig arbeidsmetode, teknikk og bruk av redskaper
  • viser selvstendighet og ansvarlighet under arbeidsprosessen
  • får til et godt resultat av matlagingen
  • viser god hygiene og orden
  • er en god vert eller vertinne
  • kan vurdere din egen arbeidsprosess og resultatet av arbeidet

I et samfunn der mange barn blir oppfostret på ferdigmat, halvferdig mat og fast-food, er det viktig å lære bort grunnleggende matferdigheter. Kokeboka mi er inndelt i 25 leksjoner. Medfølgende digitale læringsressurser finnes på www.mat.no. Leksjonene følger skoleåret, med sesonger og høytider. Lærerveiledningener skrevet som støtte til undervisningen og er et instruerende supplement. Den er skrevet først og fremst med tanke på lærere som underviser uten spesialisering i mat og helse-faget.

Alle de viktigste matvaregruppene er tema i minst én av leksjonene, i tillegg til at jul, påske og sommeravslutning er viet egne små fester på skolekjøkkenet. Materiellet er utviklet av faglærere i ernæring, helse og miljø, ernæringsfysiologer og pedagoger som har sin hverdag på ungdomstrinnet. Rådene om kosthold/ernæring er i samsvar med de kostrådene som er gitt av helsemyndighetene.

Det kan bli knapt med tid til å lage all maten som er foreslått innenfor noen av leksjonene. Tidsbruken er avhengig av den enkelte elevgruppen, noe du som lærer er den beste til å vurdere fortløpende utover i skoleåret. Det viktigste er å lage «hovedretten» i hver leksjon, så får bakst, dessert og andre småretter heller være noe elevene kan prøve seg på hjemme.

Økonomi på det enkelte skolekjøkkenet er også et tema. På skoler som gir faget høy prioritet, der skoleledelsen verdsetter matlaging og ferdigheter innenfor matlaging, er det økonomisk mulig å lage alle rettene som anbefales tilde ulike leksjonene. På skoler som sliter med ressurser til matinnkjøp, må du som lærer prioritere, og kanskje velge bort det dyreste. En «trøst» er da at de sunneste basismatvarene, for eksempel kornprodukter, melk, egg, rotgrønnsaker, belgfrukter osv., er rimelige. Supplert med frukt, bær og grønnsaker fra skogen, fra hager og fra tilbud i butikken, kan likevel mange av leksjonene gjennomføres.

Lykke til med undervisningeni elevenes mest populære fag!

Elevene får Kokeboka mi (den grønne) til odel og eie. Det er også beregnet ett eksemplar til deg som lærer, pluss fire ekstra eksemplarer som kan ligge fast på skolekjøkkenet, hvis elevene ønsker å ta med kokeboka hjem. Da lager elevene maten etter disse fire ekstrabøkene.

Teoriboka (den blå) kommer som klassesett og må oppbevares på mat og helse-rommet til neste årskull.

Tankegangen med Kokeboka mi er at elevene skal få lyst til å lage mat fra boka hjemme også.

Kokeboka mi (den grønne) inneholder mange oppskrifter. Det er ikke alle oppskriftene som er knyttet opp mot en av de 25 leksjonene.

For å planlegge hver leksjon, og maten som skal lages, går man inn i teoriboka (den blå). Der er oppskriftenelistet opp på første venstreside i hver ny leksjon, med sidehenvisninger til Kokeboka mi. Du som er lærer, har hele årsplanen her i lærerveiledningen, på side 84.

Det finnes også en digital læringsmodul på www.mat.no som henger sammen med hver leksjon i elevboka. Den er blant annet supplert med instruerende videoer, anbefalt tilleggsstoff og ikke minst det digitale matspillet«Backpacker».

Den aller beste læringen oppnås når leksjonene følger den foreslåtte rekkefølgen. Lærestoffet i elevenes oppgaver og tilleggsstoffet her i lærerveiledningen eri stor grad utformet etter denne rekkefølgen. Likevel er det selvsagt mulig å supplere med egne leksjoner eller annet lærestoff, og å kombinere retter fra ulike leksjoner.

Nøkkelspørsmål

Nøkkelspørsmålet er ment som utgangspunkt for elevenes refleksjon rundt fagstoffet. Det er i tillegg ment som utgangspunkt for samtaler i gruppen eller klassen, der elevenes kunnskap om temaet kan kartlegges.

Ingress

Hver leksjon starter med en ingress som forteller elevene hva de skal lære i leksjonen, og de aktuelle kompetansemålene i læreplanen er gjengitt. Ingressen er i tillegg ment å være motiverende for det videre arbeidet.

Oppskriftene

Hver leksjon i Kokeboka mi – Teoribok (den blå) starter med en sidehenvisning til de anbefalte oppskriftene, som finnes i Kokeboka mi (den grønne). Vi har valgt å liste opp oppskriftene først i leksjonen, fordi hovedvekten bør liggepå det praktiske arbeidet. Bak i hver leksjon i teoriboka går vi nærmere inn på maten som skal lages, og der får elevene lære mer om råvarene som brukes.

Teori

Vi har forsøkt å begrense omfanget av teoristoffet slik at det er tilpasset omfanget av undervisningen. Ytterligere fagstoff finnes i lærerveiledningen og på www.mat.no. Vi har valgt å la det være opp til den enkelte læreren å bestemme når de ulike teoribolkene skal plasseres i undervisningsforløpet. Lærerne vil likevel finne forslag her i lærerveiledninge nunder punktet «Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen».

Spørsmål

Spørsmålene har vi prøvd å dele inn etter Blooms læringstaksonomi. Elevene vil finne spørsmål som retter seg mot reproduksjon av fagstoffet, og mot analyse og vurdering.

Oppdrag

Oppdrag er større oppgaver, gjerne av praktisk art. Her kan elevene finne utfordringer av forskjellige typer. Vi har prøvd å variere undervisningen slik at elevene møter oppgaver som retter seg mot forskjellige læringsstiler. Oppdragene er ikke en obligatorisk del av undervisningen og bør anses som frivillige. Flere av oppdragene retter seg mot aktiviteter som elevene kan gjøre hjemme.

Vil du vite mer?

Til slutt i hver leksjon vil elevene finne en seksjon som vi har kalt «Vil du vite mer?». Her har vi laget forslag til ekstern informasjon som eleven kan benytte hvis han eller hun er interessert i emnet. Referansene er godkjent av lærere og konsulenter som gode kilder til informasjon.

Mat.no

En omfattende komponent til læreverket finner du på mat.no under Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Her kan du som lærer og elevene i din gruppe lage sine egne profiler. De kan finne, legge inn, dele og kommentere oppskrifter, og de kan laste opp filmer og bilder av maten de lager. De vil finne ekstra teoristoff, ekstra oppgaver, quizer, filmer og ikke minst spillet «Backpacker». I tillegg finnes alle bøkene i læreverket på mat.no i digitalt format.

www.mat.no flommer over av matkunnskap og matglede. Sidene er selvinstruerende, slik at du som lærer lett kan ta dem i bruk.

Det omfattende opplegget er ment å være en tilleggsressurs som elevene kan arbeide med hjemme. Men sidene kan også brukes til undervisning på skolen. Nettstedet www.mat.no er opplysningskontorenes felles matside for mat og helsefaget. I tillegg til læringsressursene fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt inneholder sidene ekstra undervisningsopplegg og informasjon fra:

Opplysningskontoret for frukt og grønt – www.frukt.no 

Opplysningskontoret for brød og korn – www.brodogkorn.no

Opplysningskontoret for meieriprodukter – www.melk.no  

Mange tror at faget mat og helse bare handler om å lage mat, men det er ganske mye mer enn det. Likevel er det viktig å huske på at mat og helse er et praktisk fag, og at matlaging selvsagt er det aller viktigste! Du får lære om alt fra hva du bør spise for å bli bedre i idrett – til å lage mat som eksploderer av smaker i munnen din!

Før vi setter i gang med den første praktiske leksjonen i faget, er det fint å ta seg litt tid til å prate om forventninger til faget, og spørre elevene om hva de tror at de skal lære. Gå igjennom hovedområdene i læreplanen og snakk litt om hva du som lærer er opptatt av når du vurderer. Det er viktig at elevene på forhånd vet hva som er avgjørende faktorer for at de kan lykkes i faget. Dette gir en større grad av mestringsfølelse og trygghet, i tillegg til at elevene klarerå kose seg mer på skolekjøkkenet. Hvis du ikke kjenner dem fra før, så bli litt kjent med elevene dine før dere begynner på det praktiske arbeidet.

Hvis du ikke allerede har en oversikt over ulike mat hensyn som må tas, er det lurt å spørre nå. Er det noen som er allergiske eller kanskje har en religiøs grunn til ikke å spise visse matvarer? Eller lag et skriv til foreldrene, der de fyller ut om deres barn har en matallergi, en matintoleranse eller et religiøstbetinget hinder mot å spise spesielle matvarer. Skrivet kan du oppbevare og bruke som dokumentasjon.

Under introduksjonen av faget er det fint hele tiden å legge vekt på at dette er et fag som setter matglede, utforsking og oppdagelse av nye, spennende smaker i høysetet. Elevene kan glede seg til mange nye opplevelser! Utfordre elevene til å ha et åpent sinn og til å tørre å smake på mat de kanskje smakte da de var små og ikke likte den gangen. Smakssansen vår utvikler seg gjennom hele livet!

Før du begynner på den praktiske undervisningen, vil vi tilslutt komme med et par oppfordringer til deg som lærer: Har du mulighet, så vis elevene mest mulig! Ta en gulrot i hånden, skrell den og kutt den i staver. Vis hvordan du holder grønnsakskrelleren, og hvordan du holder kniven når du skjærer.

Bland sammen en deig mens elevene ser på! Finn fram redskaper og hold dem opp når du gjennomgår nye oppskrifter. Vis fram hvilke redskaper som er mest hensiktsmessige å bruke til de ulike oppgavene.

Du vil se at elevene da tar hver enkelt ting mye lettere. Spesielt teoretisk svake elever vil ofte oppleve enmestringsfølelse i dette faget, og at det endelig er et fagder de også er flinke og behersker mye mer enn ellers.

Hvis det er første året du underviser i faget, vil du sikkert bli overrasket over hvor mange av elevene som ikke vet forskjell på en klut og et kjøkkenhåndkle, hva som er forskjellen på å skjære noe i staver og i terninger, eller hva det vil si å elte en deig eller å sikte mel.

Ta for deg nye ord og uttrykk og spør underveis om elevene vet hva ting heter. Mange har kanskje aldri sett en sellerirot og vet ikke forskjellen på salat og kål. Husk at det elevene lærer i timene dine dette året, kan ha stor betydning for hvilket kosthold og matvaner de får i framtiden. Du står overfor en stor og viktig oppgave– men det er meningsfylt og morsomt! Lykke til!

For å lykkes med leksjonene i Kokeboka mi følger her ei liste over de kjøkkenredskapene skolekjøkkenet bør være utstyrt med. Mange av dem er av bildet iKokeboka mi på side 138.

Hvert bord bør ha:

(nokså obligatorisk/nødvendig)

  • 4 arbeidsboller
  • 4 arbeidstallerkener
  • 4 skjærefjøler (ikke for små)
  • 4 tresleiver
  • 4 rørespader i tre
  • 4 plastvisper
  • 4 slikkepotter (helst i silikon)
  • 1 øse
  • 1 hullspade (hulløse)
  • 2 gode kokkekniver
  • 2 gode rotkniver
  • 2 stekespader
  • 1 potetskreller
  • 1 rotskreller
  • 1 potetgaffel
  • 1 potetmosejern
  • 2 stekepanner (forskjellig størrelse)
  • 4 kjeler
  • 1 stor kjele
  • 1 kjøkkenvekt
  • 1 håndmikser
  • 1 dl- mål
  • 2 ½ dl- mål
  • ½ l- mål
  • 1 l- mål
  • 1 måleskjesett
  • 1 melsikt
  • 1 dørslag
  • 1 rivjern
  • 1 sitruspresse
  • 1 eggedeler
  • 1 boksåpner
  • 1 kjernehusutstikker
  • 1 melpensel
  • 1 smørpensel/eggepensel
  • 1 saks
  • 1 ostehøvel
  • 2 kjevler
  • 1 pizzahjul
  • 1 springform (22 eller 24 cm)
  • 4 brødformer
  • 1 stor ildfast form
  • 4 teskjeer (arbeids-)
  • 4 spiseskjeer (arbeids-)
  • 4 gafler (arbeids-)
  • 4 kniver (arbeids-)
  • 4 glass4 tallerkener
  • 4 suppeboller
  • 4 dessertasjetter
  • 4 kopper/skåler eller krus
  • 4 spisebestikk (gafler, kniver, skjeer, teskjeer)
  • serveringsbestikk
  • potetskje
  • sauseskje (liten øse)
  • 2 avlange fat
  • 1 rundt fat
  • 1 rundt glassfat
  • 1 stor glassbolle
  • 2 små glassboller/skåler
  • 1 glassmugge
  • 1 stålmugge
  • 4 små skåler (smaksskåler)
  • håndklærkluter
  • oppvaskbørste
  • grønnsak- skrubb
  • plastfolie
  • bakepapir

En stor fordel om kjøkkenetogså er utstyrt med:

  • 1 elektronisk kjøkkenvekt
  • 1 elektronisk steketermometer
  • 1 stor kjøkkenmaskin (matprosessor)
  • 1 hurtigmikser
  • 1 stavmikser
  • 2 brødkniver
  • salatbestikk
  • 1 liten langpanneform
  • 4 ildfaste porsjonsformer evt. 1 suffléform

Bak i Kokeboka mi, på side 160 er det en dobbeltside med bilder av mange kjøkkenredskaper. Det kan være lurt å studere redskapene før matlagingen starter.