Kufakta

Visste du at kyrne ser ut til å ha en innebygd kompass? Eller at ku har 4 mager?

Det meste av melken som drikkes i Norge kommer fra kyr. Melkeytelse er et begrep som sier noe om hvor mye melk en ku gir. I 2018 var den gjennomsnittlige melkeytelsen på over 8.000 kg per år. Hvor mye en ku melker er avhengig av rase, drift og fôring. Per 1. januar 2019 har vi i Norge omlag 215 000 melkekuer.

Kua ligger omtrent halvparten av dagen. Kua sover veldig lite, selv om de ligger mye i ro og hviler eller tygger drøv. Sannsynligvis sover ei ku mindre enn en time til sammen hvert døgn. De uttrykker seg med kroppsspråk, berøring, lyd og lukt. Slikking er et tegn på vennlighet.

Med kveg, fe, eller storfe, mener vi både ku, okse, kalv og kvige

Kyr hører til gruppen drøvtyggere. Drøvtygging er en to-trinns fordøyelsesprosess som gjør at kyrne kan utnytte fiber og andre vanskelig fordøyelige deler i gress og andre plantearter. Kua har fire mager som heter vom, nettmage, bladmage og løpen, som tilsvarer vår magesekk. I vomma og nettmage er det mikrober som bryter ned fôret og produserer kjemiske forbindelser som kua kan utnytte. Fra nettmagen går det en kanal til bladmagen, som igjen er forbundet med løpen. Bladmagen tar opp vann og en del andre stoffer.

Navnet drøvtygger kommer av at dyrene gulper opp halvfordøyd materiale (drøv) fra vomma som det tygger og svelger tilbake.

I en ny studie har forskere gransket satellittbilder, fra hele verden, hvor de har de kunnet studere hvordan kuer over hele verden posisjonerer kroppene sine mens de spiser og hviler, i forhold til øst-vest og nord-sør aksene. Det viser seg at kuene liker seg best når kroppen peker nord-sør. Kanskje kyrne har en innbygd kompass som viser forskjellen mellom nord og sør? Forskerne vet ikke hvordan kyrne vet forskjellen på nord og sør, men tror at dette kan være arv fra forfedrene.

Les mer om kuer og melkeproduksjon i kunnskapsbasen Melkekilden.