Til oss kom ei bakstekjerring som het Anny Halvorsen, ei lita, tjukk og myndig dame, sier Marie Pedersen. Hun forteller at bakstekjerringa kom høst og vår - om våren var det spesielt viktig å ha nok flatbrød.
Til kveldsmat om sommeren ble det ofte brukt brødsoll, da var det tynnbrød med sur eller søt melk vi spiste. For å bake tynnbrødet, ble det brukt bygg-, rug- og hvetemel og vann. Søndag middag og når det kom gjester ble det også brukt tynnbrød, men ellers i uka ble det brukt havrebrød. Havrebrødet ble bakt av havremel og vann. Det var vanskelig å kjevle for det hadde så lett for å sprekke, sier Marie Pedersen.
Bakstekjerringa vår var streng, det var ikke råd å få smake mens hun bakte. Hun skulle ha hele leiver, og mange leiver. Men det hendte hun måtte ut i et nødvendig ærend innimellom, og da så brødrene mine sitt snitt til å snappe til seg hele leiver, sier Marie.
Bakstekjerringa hadde lange dager, hun startet ved sjutida om morgenen og holdt på til åtte om kvelden. Hun gjorde alt arbeidet selv - kjevlet, passet varmen og stekte. Gå inn og spise hadde hun ikke tid til, for da ble takka kald. Maten ble båret ut til henne i bryggerhuset, og det var nok ikke få ganger husmora på gården var ute med kaffekjelen mens bakingen pågikk.
Men deigen ville ikke Anny Halvorsen lage, forteller Marie. Nei, hun ville ikke bli klinete på hendene, for det gjorde kjevlingen vanskelig. Jeg, som var en jentunge, måtte lage deigen, for bakstekjerringa synes jeg var den flinkeste til det, forteller Marie Pedersen.
Det var litt stas når den strenge og myndige bakstekjerringa kom til gards. Det var en kvinne som var stolt av yrket sitt. Og flatbrødet var viktig, kunne hun fortelle. For hvis ei jente ikke kunne bake flatbrød, så kunne hun ikke gifte seg. Hun skulle helst be sin vordende svigermor om å se på og smake på flatbrødet for å få det godkjent!
Her noen utvalgte lefse- og flatbrødoppskrifter fra Østfold:
Kilde: "Fra oldemors kjøkken - mat og tradisjoner fra Østfold" av Østfold Bondekvinnelag