Verdens melkedag 1. juni

Bli med i en internasjonal skål i melk for god helse 1. juni!

Hvert år den 1. juni feires melkedagen og de gode tingene som skjer rundt om i verden på grunn av melken, og alle dens gode egenskaper. På årets melkedag (i 2017) oppfordrer den globale meieriorganisasjonen (the Global Dairy Platform) til en felles skål i melk. Å heve et glass er en universell gest av feiring. Følge gjerne taggen #WorldMilkDay

Hvordan oppsto «å skåle»?

Ordet skål sies å ha sin opprinnelse fra ølbollen – eller skåla – som ble brukt frem til 16 - 1700 tallet.

Skikken med å klinke glassene mot hverandre når man skåler, sies å stamme fra vikingene. Det å skåle er altså en typisk nordisk skikk. Ølhornene skulle klinkes så hardt mot hverandre at det skvatt over litt øl fra det ene kruset til det andre. Dersom en mann viste en annen denne tillitten, kunne man være sikker på at ølet ikke var forgiftet.

Et annet forslag til opprinnelse med bakgrunn i vikingtiden er at når ølbollen/-skålen ble sendt rundt bordet, og det gikk for sakte for noen, ble det ropt: Skål! for å få fortgang på skåla. Et tredje og mer tvilsomt forslag er at vikingene drakk fra sine nedkjempede fienders hodeskaller, og at de da ropte skalle eller "skull" – og med dårlig engelskuttale ble det til «skål».

Andre kilder hevder at skåling har røtter i et gammelt gresk ritual der et drikkelag ble avsluttet med inntak av vin til ære for en gud. Opprinnelig drakk alle av samme fat, og verten begynte, slik at resten av selskapet kunne være sikre på at drikken ikke var tilsatt gift.

Selve ølbollen/-skålen

Det fantes mange ulike drikkekar i vikingtiden, fra små sølvskåler som ble brukt i de høyere samfunnsklasser, til større boller som ble sendt rundt. En spesiell variant var «nopebollen» – også kalt gjerrigbollen – fordi den hadde et hull i midten. Muligens ble hullet laget for å spare på ølet, men forklaringen kan også være at man skulle kunne holde øye med kjæresten eller fiender mens man drakk.

Når ølbollen gikk rundt bordet fra mann til mann viste hver enkelt sin holdning til fellesskapet ved å ikke drikke mer enn at det ble nok til alle. En forløper til vår moderne målestrek, var at mange skåler ble merket innvendig med små sølvknapper nedover i bollen, og det skulle drikkes ”én prikk”.

Hva skåler man for?

Det mest vanlige teamet er «lykke til» eller «god helse». Som nevnt er det å skåle trolig en ikke-religiøs levning fra gamle drikkofferritualer, der det ble ofret en hellig væske til gudene: blod eller vin i bytte mot et ønske, en bønn som ble sammenfattet i ordene «måtte du leve lenge!» eller «måtte du ha god helse!».

Å skåle i melk gir absolutt mening i så måte: I tillegg til kalsium, jod og proteiner inneholder melk fosfor og B-vitaminene riboflavin og vitamin B12.

I andre land

Under formelle måltider er det i noen land vanlig å utbringe den første skålen som en lojalitetsskål til «Dronningen» eller statsoverhodet. Skåler man i latinske land, er det som oftest en fellesskål som utbringes for et eller annet. Britene skåler sjelden, men hvis de ofte har nordboere på besøk, vet de at man skal ønske velkommen og kanskje si noen ord etterfulgt av en skål. Russerne elsker å skåle og gjør det uavlatelig, men tillater absolutt at man drikker uten å skåle med noen.

Så skål i melk for god helse 1. juni!