Bærekraftig matforbruk – trygg mat basert på matrester

Best før, men god etter? Datoen på emballasjen til meieriprodukter har lite å si dersom sansene dine forteller deg at produktet fortsatt er bra.

 I følge læreplanen skal elever på alle trinn kunne lage trygg mat, og begrepene «miljøbevisst» og «bærekraftig» inngår i læreplanen til de eldste elevene (henholdsvis etter 7. trinn og etter 10. trinn).

Bioforsk, som er et forskningsinstitutt med spisskompetanse innen bl.a. landbruk og matproduksjon, har presentert 10 råd for et bærekraftig matforbruk - hvorav et er «Kast så lite mat som mulig».

Best før, men god etter?

For å kunne lage trygg mat er det viktig å sjekke om maten er holdbar. En «best før»-dato angir kun hvor lenge produsenten kan garantere for kvaliteten til et produkt, forutsatt at det håndteres riktig. Datoen på emballasjen har lite å si dersom sansene dine forteller deg at produktet fortsatt er bra.

Visste du at en halv million nordmenn ukritisk heller ut melk som har gått ut på dato uten å verken se, lukte eller smake på den? Dette er som regel matsvinn som kunne vært unngått. De fleste produkter holder mye lenger enn "best før" datoen som er trykket på kartongen.

Gjett hvor lenge melk kan være holdbar etter «best før» datoen? Her kan du lese svaret!

Hvilke typer matvarer kastes det mest av?

Det vi kaster mest av er middagsrester. Hele 560.000 husholdninger kaster middagsrester mer enn én gang i uken. Deretter kommer brød, grønnsaker, bær/frukt og melk. Dette viser en undersøkelse gjennomført av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Her finner du tips til hva man kan bruke rester av de ulike matvarene til.